Studentblogg

Fadderuken ved Universitetet i Bergen: Jeg elsker studentlivet

Av Aimee Karlsen – student ved UiB.

1.

Var det bare en myte at det regnet i Bergen? Slik kunne det i alle fall føles den første dagen da jeg kom til Bergen og gikk rundt og svettet i solen. Et par dager senere mens vi stod i Nygårdsparken og ble ønsket velkommen av statsminister Erna Solberg, skjønte jeg at dette med Bergen og regn ikke var noen myte. Mens statsministeren talte, regnet det så mye at jeg rett og slett begynte å le. Det var ikke bare regnet som gjorde at jeg begynte å le. Jeg begynte å le fordi det slo meg at jeg var blitt en del av noe fantastisk: Jeg var blitt student ved Universitetet i Bergen.

2.

Helgen før hadde jeg sagt farvel til Sørlandet og satt meg på flyet til Bergen. Jeg hadde kommet inn på bachelorgrad i historie, uten at jeg visste hva studiet gikk ut på. Jeg skulle flytte sammen med fire ukjente jenter. Jeg lurte på hvordan dette skulle gå?

3.

Jeg fulgte gps-en på mobilen og fant veien til Sjøfartsmuseet. Jeg stod alene under et tre, kikket rundt meg, og så heldigvis at det ikke bare var jeg som var ensom og nervøs. Dørene åpnet seg, vi ble sluppet inn og ønsket velkommen av dekanen og lederne fra instituttene. Et jentekor sang om klining og fylla. Det fikk oss nye studenter til å le og klappe. Etter møtet gikk vi til Grieghallen og ble ønsket velkommen på ny. Dagen var preget av mye informasjon, mye kaos, forvirring og usikkerhet. Alle virket så seriøse og kloke. Det fikk meg til å lure på om ryktene jeg hadde hørt om fadderuken bare var oppspinn.

4.

Plutselig var så fadderuken i gang. Jeg var en i mengden av hundrevis av studenter, som var klare for denne “feste-og-få-venner-uken”. Første kvelden var rolig. Vi deltok på quiz og drakk Hansa-pils. Det Humanistiske Fakultet bestod av et mangfold av mennesker. Selv om de festet, diskuterte de også religion, litteratur, politikk, film, musikk og viktige verdier i livet. Vi diskuterte at det var skuffende med en så rolig start, og kanskje sammenlignet vi fadderuken med russetiden. Heldigvis var fadderuken noe helt annerledes.

5.

Faddergruppene dro så på Det Akademiske Kvarter, hvor jeg fort fant ut at denne uken kom til å bli villere enn jeg først hadde trodd. Alle de nye studentene og fadderne snakket med hverandre. Vi koste oss, danset og lo. Vi kikket på en overflod av kjekke, snille, deilige, mystiske, sjarmerende, skjønne, kule, morsomme og herlige unge menn. Alle studentene var åpne og hyggelige, og det ville ikke bli et problem å få seg venner her. Det dukket opp jente etter jente ved studiet mitt, og selv om jeg ikke ville klage over at flesteparten var gutter, var det likevel fint med flere potensielle venninner.

6.

Vi slo oss sammen med en faddergruppe med utvekslingsstudenter fra blant annet Frankrike, Spania, Italia, Tyskland, Australia, England og USA. Utover kvelden trodde de fleste norske at de var dyktige i fremmedspråkene de hadde lært på videregående. Jeg kan ærlig innrømme at jeg sang på spansk, og innbilte meg at jeg kunne snakke italiensk etter å ha sett The Sopranos. Dette beklager jeg.

7.

Uken gikk fort. Det var vors hos fadderne hver kveld, vi spilte beer-pong, det var grilling og bading på Nordnes, kebab-spising, klemming, latter, kyssing og dansing. Vi deltok på fag-dag på Sydneshaugen skole, innså at vi hadde valgt riktig studie. Vi tok stygge bilder til studentkortet, kjøpte dyre pensumbøker, drakk mye kaffe, brukte stipendet på alkohol og mat. Vi dro fra bar til bar, sang høyt til 90-talls-musikk, spanderte på hverandre, sølte øl, ble kjent med hundrevis av herlige mennesker.

8.

Høydepunktet var fredagen i fadderuken. Vi dro til en kostymebutikk og kjøpte masker, fordi temaet for kvelden var maskerade. Alle faddergruppene vandret gjennom Bergens gater med maskene som gjorde oss anonyme blant studentene, men synlige for resten av byen. Hele fadderuken ble avsluttet på nachspiel hos en god venn i klassen. Der satt vi tolv stykker på en liten veranda, sang norske visesanger, spiste grønnsaks-buljong, skrev HF med rød leppestift i panna og på brystet. Her rev gutter fra SV sine rosa t-skjorter i to. Jeg innrømmer at jeg var litt utro mot mitt eget fakultet, da jeg tok den ene t-skjorte-delen på meg over kjolen. Solen stod opp, det var blitt morgen, vi tok maskene med oss, og gikk utslitte hjemover.

9.

Som fadderbarna, var også fadderne forskjellige. En fadder var ansvarlig og seriøs, fulgte oss trygt hjem til døren, og sa at man måtte jobbe hardt for å få gode karakterer på eksamen. En annen fadder sa at han ikke skulle drikke, men endte opp med å rive HF-t-skjorten i to, og prøvde å løfte et fadderbarn som i Dirty Dancing. En tredje fadder danset vilt på dansegulvet hele kvelden. En fjerde fadder stjal en glow-stick og klinte med et fadderbarn. En femte fadder røykte sigarer og lo av oss fordi vi stresset med pensum, og sa at vi bare var i august, så hvorfor skulle vi lese pensum nå?

10.

Plutselig var fadderuken over, og jeg våknet med et smell på lørdagen: Ikledd et rosa pannebånd fra t-skjorten til en på SV, et sprengt blodkar i øyet, ulike navn og historie-fag skrevet med tusj på overkroppen og armen. Det var slutt da uken var over, men minnene fra fadderuken vil vi alltid ha. Jeg så på videoer og bilder fra uken, og jeg lo og lo og lo. Hver dag i fadderuken var, bokstavelig talt, en fest. Det gikk hardt ut over økonomien, men det var så absolutt verdt det, eller hva?

11.

Jeg flyttet helt alene til Bergen, begynte på et studium jeg egentlig ikke visste så mye om, og det er det beste valget jeg har tatt i hele mitt liv. Jeg er forelsket i Bergen, og jeg elsker å være student ved UiB. Nå har jeg bare vært her i tre uker, og jeg føler meg ikke som en voksen, men som en student. Jeg håper på å bli mer økonomisk bevisst med årene, og for økonomiens skyld, er det kanskje bra at fadderuken er over. For meg er det viktig å være rutinert nok til å møte opp på forelesninger og gjøre mitt beste på eksamen. Men det er også viktig for meg å dra på filmkveld på Kvarteret, dra på KODE og se både Munch og Picasso, delta på skrivekurs på Litteraturhuset, dra på piknik i Nygårdsparken når det er sol, Razika-konsert, vineyard på Garage, danse med nye og gamle venner på Brukbar, og ikke minst kysse litt i regnet.

HF-fadderne hadde turkise t-skjorter, og fortsatt tror jeg at alle i som går med turkis i Bergen, er fadderne mine. Hver dag i denne byen har vært bra, og bedre enn dette kan man vel ikke få det?

Dette er et gjesteinnlegg til UiB sin studentblogg. Neste bidrag handler om studenthverdagen. Du kan gjerne skrive om aktiviteter i studentorganisasjoner, om trening, tips til billige matretter, trening osv. Innlegg bør ikke være på mer enn 600 ord. Legg gjerne ved bilder. Vi må ha bidrag innen søndag 11.oktober. Bidrag sender du til kjartan.melheim@uib.no  – og ja, bidrag blir premiert.

 

 

Legg igjen et svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *